Still alive…

Ja, tro det eller ei, jeg er fortsatt i live! Selv om jeg har vert ekstremt dårlig til å skrive om det livet jeg er i… For ca to uker siden hadde jeg jo besøk av Solveig og Cecilie – det var helt fantastisk. Vi nøyt tida sammen og fant på mye gøy. Blant annet gikk vi på pølsetur. Men siden det ikke er noe særlig natur og ikke lov å grille bål her, så hadde vi kokte pølser på thermos og fant et tre på siden av hovedveien som vi kunne sitte under. Utrolig deilig å være able til å være ute mer enn bare på vei fra huset til bilen. Det kan jo også nevnes at mine to gjester fikk brukt opp hvert øre de hadde med seg. Shopping var de gode på. Cecilie kjøpte en STOR koffert på Wallmart (alt-mulig butikk) og fylte den helt opp med ting hun kjøpte der! Jeg var på skolen de fleste dagene de gikk på handletur – heeelt i orden for meg i alle fall J Den siste helga de var her, tok jeg fra skolen på fredagen og  så kjørte vi ned til Omaha og spendte dagen i dyrehagen der. På kvelden gikk vi til Jeremy Camp/ Tobymac/ Matthew West concert – kjempe kjekt!

De siste ukene har vert fylt med skole og øvelser. Jeg koser meg med begge deler og har det topp sammen med alle folkene rundt meg. Det er fortsatt vinter og kaldt, men i dag fikk vi en skikkelig smak av vår; sol, blå himmel, og 15 pluss grader. 15 plussgrader føltes som minst 30 – det var nydelig godt! Det skal være litt varmt i morgen også, men på torsdag skal det vist komme en snowstorm, så da er det på igjen med vinter. Jeg heier på våren!

Om ca 90 dager forlater jeg Lincoln og USA og drar hjem til familie og venner i Norge. Jeg har blandede følelser. Det skal bli så ubeskrivelig godt å få sett min vakre og gode familie igjen, gitt en klem til gode venner osv, men det blir også utrolig trist å si good-bye to everybody that jeg har blitt så glad i, de som har vert livet mitt i år. Mange av dem kommer jeg aldri til å se igjen. Men samtidig vet jeg at de som er de closeste vennene mine her kommer jeg til å stå i kontakt med. Det blir en vanskelig dag, dagen jeg reiser. Men enn så lenge skal jeg konsentrere meg om å utnytte de siste 90 dagene her til det fulle – ta inn mest mulig inntrykk og skape gode, livsvarige minner!  

---