Det er kaldt i Lincoln…

Det er kaldt. Veldig kaldt. Helt nede i -20, og når enn legger til en iskald vind, synker temperaturen fort til langt under komfortnivået. Mye er skjedd og lite er skrevet siden sist. Eller, det har vel egentlig ikke skjedd så mye. Januar har sklidd over i februar, 1. Semester har sklidd over i 2. Semester, og overskudd har sklidd over til, tja, hva skal man si, underskudd?

Jeg hadde i alle fall en knall tur til Colorodao, selv om det var litt hardt å se på at de andre sto på brett og ski ned de nypuddrede fjellsidene. Men koste meg gjorde jeg. Jeg satt ute i sola og trakk inn etterlengtet fjelluft, betraktet utsikten, og farget i den ny-innkjøpte fargeboken minJ

I dag teller jeg to uker uten krykker – Armhulene mine synger av glede!  Alt er fortsatt ikke helt ”leget” i nedre del av høyre trasker, men det går seg nok til etter hvert.

På lørdag ryddet jeg rommet. På søndag ryddet jeg også rommet. I dag har jeg også ryddet rommet. Ja, tro det eller ei, det var ekstremt rotete. Nå er det både rent og ryddig. Og det må det jo være når en får flott besøk. På onsdag kommer nemlig Solveig og Cecilie på besøk helt fra Norge! Det blir stor stas J Altså, jeg har fått høre her at jeg ikke er som en, men som en hel håndfull unger. For å si det sånn, da blir vi tre håndfuller når jeg får besøk. Jeg er ganske sikker på at the Petersens ikke visste hva de sa ja til når de sa at besøket fra Norge kunne bo her J En ting er for sure, wi kommer til å kose oss masse! 

På vei opp i fjellet på morgenkvisten

Meg og min venn, Maggie

  

---