Et møte med det amerikanske helsevesenet

Det er fortsatt snø her. I alle fall litt. Ikke i form av myk og vakker nysnø, men som hard, skitten og glatt snø. Glatt, ja. Det fikk leggen og ankelen mi så smertelig erfare; Jeg hadde et fat med koppe-kaker i hendene og var på vei til bilen etter bibelgruppa på søndag. Rett ved bil døra hadde noe av den tidligere nevnte harde og glatte snøen bestemt seg for å legge seg. Mine ellers så trofaste bein bestemte seg for å svikte. Det førte til at jeg gikk i bakken med et smell. Smellet kom vel rettere sagt fra hodet mitt som slo mot bilen. Smellet ble akkompagnert av et urovekkende knekk fra den høyre svikeren. I løpet av kort tid vokste den høyre foten min betraktelig og fikk en illevarslende blåfarge fra midt på leggen og ned til tærne. At jeg kunne kjenne beinet mitt gjorde ikke saken noe bedre.

På St. Elisabeths Hospital (”katolsk sykehus”) ble jeg putta i rullestol og trilla på x-ray. Rullestolen var forresten designa for å ha plass til både fem og seks av rumpa mi. Men det er vel sånn det er når Mc. Donalds er nærmeste nabo uansett hvor man bor… Mens jeg venta på doktoren fikk jeg tildelt både et eget lite rom med seng og en egen sykepleier for kvelden. Ikke verst. Ventetiden var det verre med.  Men etter langt om lenge, og lenger en langt kom en hyggelig og litt vimsete doktor, som kunne fortelle at det ikke var brudd, men en fracture i leggbeinet. Etter enda mer venting og signing av uhorvelige mengder papirer (De måtte jo sikre seg mot at jeg skulle saksøke dem for at senga var for høy eller noe), putta de på meg en ”luft gips” og gav meg et par amerikanske krykker. Ja, den typen du ser på filmer fra krigen. Nå er nesten smerten under armene verre enn den i den skadde svikeren.

Det er virkelig snakk om gjennomtenkt timing her altså, for denne uka er det tentamener og examener. Og til helga hadde jeg planlagt å være med på skitur til Colorado. Det var et av høydepunktene jeg hadde sett lenge frem til… Ting går ikke alltid som planlagt, det er i alle fall sikkert.

Om ca en uke kommer det til å komme en regning fra St. Elisabeths hospital hvor de takker meg for at jeg valgte å skade meg og å komme til dem for reparasjon. Og vedlagt vil det ligge en regning på et par tusen dollar. Godt at jeg bare kan putte den i en ny konvolutt og skrive ”europeiske reiseforsikring” utenpå.

---