”Et lite stykke Norge”

Nei, det er ikke freias eventyr-sjokolade jeg refererer til, men til en annen høyt savnet herlighet; komler. Helene og meg satt og snakka om mat her en dag, og om hvor ”saltsjuke” vi var. Så kom til å tenke på komler. Hvor godt hadde det ikke smakt med et ekte, norsk komlemåltid? Så i går kveld la vi en slagplan for hvordan drømmen skulle lages til virkelighet. I dag satte vi planen til verks. Vi gikk til innkjøp av potetmos, noen vi satsa på at var bygg mel, det nærmeste vi kom meterpølser, og bacon for å sikre saltetJ Både sukker, sirup og jam var forbudte varer på våre vestlandskomler. Salt kjøtt og bacon er tingen. Til tross for at ingen av oss noen gang hadde laget komler fra scratch, gjorde vi en akseptabel jobb. At deigen var veldig klissete var en god ting, for da kom vi på at vi hadde glemt å putte hvetemel oppi. For å være på den sikre siden laget vi en oppskrift for åtte personer. Det kunne vi vel strengt tatt spart oss, for da både meg, Helene og søstera mi hadde spist oss fulle, var det nemlig 18 komler left. Hvis vi ikke hadde hatt komler på seks måneder, så får vi gjort opp for det nå. Her blir det komler til alle måltider i flere uker fremmover. Vi får begynne med oppvarmede i morgen, og så får vi spise resten stekt – nam! Vi filmet hele prosjektet, så hvis vi får det til blir den sendt hjem til Norge.       

Det er utrolig godt med ”et lite stykke Norge” en gang i blant.

 

Her er Helene og meg med komle-deigen

 

Her er Helene og deigen FØR vi oppdaga at vi hadde glemt hvetemel…

---