Have yourself a merry little Christmas…

 Jada, det ble jul i år også. Om enn litt annerledes fra det jeg er vant med, så ble det jul. Nei, jula er definitivt ikke det samme uten at hele familien ser den polske versjonen av ”tre nøtter til askepott” hvor aksepott har manne stemme, og så har alle de andre karakterene i filmen også. Julaften er heller ikke den samme uten å spise seg sprekk-full på risgrøt i håp om å være den heldige finner av den berømte mandelen. Og hva er vel julekvelden uten duften av pinnekjøtt som fyller hver krok i huset og smaken som deretter tilfredsstiller både smaksløker og mage?  Og hvem går vel ikke i finstasen på selveste julaften? 

Julaftenen min her var bra, verken mer eller mindre. Men ærlig talt, selv amerikanere burde klare å legge joggebuksa og jeansene på hylla denne ene dagen. Fra vi våknet og til vi skulle i kirka på kvelden, var det bare som en hvilken som helst annen lørdag. Men for kirka dresset vi oss opp og etter gudstjenesten hadde vi en ganske så god ”julemiddag”. (julemiddag står i hermetegn fordi jeg har problemer med å kalle noe som verken inneholder pinnekjøtt eller ribbe, for ordentlig julemiddag) Men middagen var veldig koselig, og jeg pinte meg faktisk ikke gjennom største delen av måltidet en gang, slik som jeg gjør hjemme. Presangene pleier nemlig å skrike etter meg. Men ikke i år. De lå pent under treet og ventet høflig på at vi forsiktig skulle fjerne det dekorerte papiret som de diverse herlighetene var gjemt inni. Ok, jeg må innrømme, de siste ti minuttene av middagene begynte gavene så smått å skrike, i alle fall hevet de stemmen litt. Kanskje spesielt de store gavene. Ja, for det er jo oftest de største som er mest høylydte…   

En ting som gjorde julen mer bekymringsfull enn vanlig, var at min minste bor, Sivert på seks år, måtte tilbringe deler av jula på sykehuset. På julemiddag hos min tante og unkel på lillejulaften skulle han ut og klappe hestene. Dyreglad som han er, gikk han opp BAK hesten for å klappe den. Det satte mr. Hest mindre pris på, og plasserte et kraftig spark i den vesle guttens hofte. Sivert måtte være i operasjon på sykehuset i Haugesund på lille julaften (fikk satt in noe metall-greier) På juleaften ble han fraktet til SUS, og den store kvelden ble feiret i sykehussengen og med hele familien samlet rundt den. Så den ordentlige julefeiringen i Sandnes ble utsatt noen dager, til minsten fikk komme hjem igjen. Så nå står det både rullestol og rulator i stua. Men Sivert er en utrolig tapper liten tass, så han er ved godt mot, og sist jeg snakket med lo han så julebrusen nesten ble buksevann, for han så på Pusur 1 og 2 som han hadde fått for jul.      

---